Nabodama døde igår! Lei meg! Trist! En del av livet, dette også.....Var en liten tur bort og prata med eine dottera, barnebarn, og litt seinare mannen og sonen og to av nabodama sine søsken. Famntak, klemmar, tårer..... ein kaffikopp ved kjøkenbordet, prat om den siste tida ho levde. Barnebarnet hadde bedt mormor om et tegn, så ho kunne vite at mormora hadde det bra; Tolv timar seinare stoppa klokka hennar opp akkurat på det tidspunktet mormora døde. Sekundvisaren sto og dirra i ca fem minutt, før den fortsette å gå. No visste ho at mormor hadde det godt! Underlig.....
(CDen med The Priests, som eg hadde tenkt å gi henne, får eg heller gi til han som er att med sorgen og saknet. Men får vente til eit høve når det har gått litt tid....)
1 kommentar:
Uff... så trist.
Det virka litt underlig med det tegnet, ja... men det finnes og skjer mykje mellom himmel og jord enn det vi veit og e klar over
Legg inn en kommentar